Charlotte Brontë sitater
Her kan du finne og laste ned sitater Charlotte Brontë
Charlotte Brontë Sitater, tanker, aforismer, ordtak, uttrykk
#91 Charlotte Brontë
Thomas didnt call. He was a lie. His cells were all lies and his being was made up of lies. Lies couldnt call out the way truth does. They feared discovery. They were constantly confused and had soft edges that overlapped. Thomas was walking, thinking, My body is made of lies. There are lies on my tongue. He no longer knew the truth.
#92 Charlotte Brontë
All their stories clung like barnacles to the great whale, the whale they loved enough to watch pass by. They were people of the whale. They worshiped the whales. Whalebones had once been the homes of their ancestors who covered the giant ribs with skins and slept inside the shelters. The whales were their lives, their comfort. The swordfish, their friends, sometimes wounded a whale and it would come to shore to die, or arrive already dead. It was an offering to the hungry people by their mother sea and friend, the swordfish.
#93 Charlotte Brontë
There are circles inside the mind of a man, circles a man cant escape because each time he comes to a conclusion, it is the same place and it begins over again. It courses hard.
#94 Charlotte Brontë
god natt, husk rene håndklær når du kommer (00:36)
#95 Charlotte Brontë
...når du kommer hit i mårra, var det jeg mente (00:38)
#96 Charlotte Brontë
og en følelse i kroppen som ligner et islandsk ord hun kan ingen islandske ord men føler det
#98 Charlotte Brontë
kjære du/ det var en annen her, som deg/ for bare noen dager siden/ han tok mangetingene våre/ det har gjort oss sinte og redde/ det har (for øyeblikket) gjort livene våre bedrøvelige/ når det er sagt/ vi vet det er stor urettferdighet i verden/ vi vet at ting burde vært annerledes/ og vi tror ikke at du hadde stått der du står nå/ og lest denne lappen/ hvis du ikke på et eller annet ufrivillig vis måtte/ og vi klarer oss/ tross alt/ men vi håper allikevel at du kan ombestemme deg/ at du fra og med i natt kan slutte å stjele fra andre mennesker/ og leve mer normalt/ men samme hvor du måtte lande;/ vær så snill å ikke skade oss/ og ikke skad andre/ og ikke skad deg selv/ hilsen (navn) og (navn)
#99 Charlotte Brontë
Når vi snakker, forestiller vi oss bestandig at det er våre egne ører og vårt eget sinn som lytter.
#100 Charlotte Brontë
Sinnsro er noe man ikke kan finne i kjærligheten, fordi det man har oppnådd alltid bare er et nytt utgangspunkt for å ønske seg mer.
#101 Charlotte Brontë
Åpenhet gir forståelse. Forståelse gir kunnskap
#102 Charlotte Brontë
Vi har vært ofre, men som voksne kan vi velge om vi vil bli i offerrollen eller ta grep om eget liv.
#249 Charlotte Brontë
Vi løser ikke problemene i land som Irak, Somalia, Syria eller Afghanistan med dagens innvandringspolitikk. Vi importerer bare problemene til våre egne gater, og dumper dem i hodet på våre barn. Er det humant?
#250 Charlotte Brontë
Man bør ikke romantisere at et folk blir gjort om til et mindretall i landområder de tidligere kontrollerte. I de fleste tilfeller i historien har dette vært en katastrofe som medførte store lidelser for gruppene som tapte sitt territorium. De nyankomne folkegruppene betrakter de fortrengte med dårlig skjult forakt som et beseiret folk. Ofte gir denne forakten voldelige utslag. Vår tids Europa vil neppe være et unntak. Trakasseringen innfødte europeere kan oppleve i innvandrerdominerte områder i Vest-Europa tyder på at det samme ubehagelige mønsteret vil gjenta seg her.
#251 Charlotte Brontë
«Men hun skriver ikke for anmelderne. Hun skriver for å tømme dagens tanker ned på papiret. Hun skriver for å rydde i seg selv, hun skriver for å merke at hun hver dag tenker en tanke hun vil huske for ettertiden. Hun skriver for å vekke avisleserne, for å ruske i det oppblåste borgerskapet, for å utgjøre en forskjell! Ogog til skriver hun for ikke å gå under. Akkurat der gjør hun som dikterne i Kristiania, hun holder i pennen som om det er en livbøye.
#256 Charlotte Brontë
Kumiko og jeg hadde følt noe for hverandre fra første stund. Det var ikke ende sterke, impulsive følelsene som kan ramme to mennesker som et elektrisk støt den første gangen de møtes, men noe mer vart og stille, lik to ørsmå lys som drar i tospann gjennom et umåtelig mørke og trekkes umerkelig nærmere hverandre på veien. Møtene våre ble hyppigere, og det kjentes ikke ut som om jeg hadde truffet et nytt menneske, men snarere som om jeg hadde dumpet borti en kjær gammel venn.
#257 Charlotte Brontë
De fleste lesere kommer ikke lenger enn til omvendt refleksiv plagal futurum semikondisjonalis forsettlig konjunktiv før de gir opp; og i nyere utgaverboka er alle sider etter dette avsnittet blanke for å spare trykkeutgifter.
#258 Charlotte Brontë
He said that if culture was a house, then language was the key to the front door, to all the rooms inside. Without it, he said, you ended up wayward, without a proper home or a legitimate identity.
#259 Charlotte Brontë
Takket være bøkene ble alt visket ut, alt glemt, alt tilgitt, og alt gjenopprettet.
#260 Charlotte Brontë
Hvorfor skriver jeg? Fordi bøker er større enn livet. De byr på den beste oppreisningen. De vitner om tankens ugjennomtrengelige forsvarsverk
Charlotte Brontë sitater , sitater Charlotte Brontë, sitater om Charlotte Brontë
neste