Cormac McCarthy sitater
Her kan du finne og laste ned sitater Cormac McCarthy
Cormac McCarthy Sitater, tanker, aforismer, ordtak, uttrykk
#84 Cormac McCarthy
I am earth, he thinks now. Thats why I lived. I became the earth. This became his way of surviving.
#224 Cormac McCarthy
Har vi ikke visst det før, så lærer vi det nu, når vi ser hvordan det går der den blir bekriget med alle midler.
#225 Cormac McCarthy
Det er det evige valg: Jesus eller Barabbas. Hvor Jesus bindes, slippes røverne løs.
#226 Cormac McCarthy
Og vi oppdager med forferdelse at med alt vårt fremskritt, med hele vår verdsliggjorte kultur, er veien ikke lang tilbake til lovløsheten, makt-tyranniet og barbar-instinktene.
#227 Cormac McCarthy
(..)"Livet har kastat sin mask", vi har opplevd en demaskering hele "verden uten nåde". Dens ansikt er nådeløst.
#228 Cormac McCarthy
Gudløshetens krefter er forferdeligere enn noen ville ane, selv ikke de mest ledende pessimister i generasjonen før vår.
#1548 Cormac McCarthy
Death is a cessation from the impression of the senses, the tyranny of the passions, the errors of the mind, and the servitude of the body.
#2334 Cormac McCarthy
I make a pact with you, Walt Whitman - I have detested you long enough. I come to you as a grown child Who has had a pig-headed father; I am old enough now to make friends. It was you that broke the new wood, Now is a time for carving. We have one sap and one root - Let there be commerce between us.
#2924 Cormac McCarthy
Ola Soleim f. 1844 - d. 1931 Var frå plassen Soleimsjordet i Surnadal. Han kom til Sunndal som seminarist i midten1860-åra. Det skjedde på den måten at han gjekk ut frå heimen sin for å gå ein tur i fjellet. Han kom ut for skodde, gjekk tull og kom omsider ned til Gikling i Sunndalen. Her var skulestyret samla til møte og Ola Soleim vart tilsett på flekken som læar for øverbygda! Han vart verande i Sunndalen heile sitt liv og var lærar her i 50 år!
#3022 Cormac McCarthy
Han satt for å ha skrevet brev til Stalin. Det hadde vært tre gutter [ på 10-11 år ]dem om brevet, og der hadde skrevet noe slikt som "I kolkhosene kan man ikke leve og ute i det fri kan man ikke arbeide." [...] Straks etter ble de [...] dømt til 25 år hver.
#3227 Cormac McCarthy
Passo a faca em rima fraca: Corto o verso corto inverso corto sílaba corto cilada
#3228 Cormac McCarthy
E acordo com a sensação de que me podei demais.
#3281 Cormac McCarthy
Hvilken vei vil kroppen dra meg? Mot det "trygge" lange livet, hvor risiko og motstand styrer? Eller et liv hvor motstand gjør sterk, hvor jeg dyrker flammen som endelig har oppstått? Er det årene i livet som teller, eller er det livet i årene?
#3283 Cormac McCarthy
Problemet med et folkestyre er at befolkningen så lett lar seg lede, at det politiske gruppepresset så raskt definerer dem, og at man så ukritisk svelger argumentasjonen i den offentlige debatt, uten å forstå at disse ofte er langt mer politisk farget enn man kan få inntrykk av.
#3929 Cormac McCarthy
"Det er ikke alltid så lett å puste i små samfunn, luftmangelen kan være kvelende,[...]"
#3982 Cormac McCarthy
The possessive instinct, which, so determinedly balked, was animating two members of the Forsyte family towards riddance of what they could no longer possess, was hardening daily in the British body politic.
#3983 Cormac McCarthy
Hvis jeg vil se folk streve med å finne seg selv, går jeg bare over til naboen. Han har lett i mer enn førti år og fortsatt ikke funnet noe som helst, i hvert fall ikke noe han vil vedkjenne seg.
#4006 Cormac McCarthy
Bak hver bok jeg hadde skrevet, lå det en sorg. En kjærest var død; en bror var død; en kjærest var død. Sorgen innfinner seg ikke med en gang, den må ha sin voksetid. Og da jeg våknet til full sorg, så jeg at Døden var kommet langt avsted med sitt bytte. Da våknet besluttsomheten i meg, hatet, styrken. Jeg ville innhente Døden, gå i nærkamp med ham! Og jeg begynte å løpe efter, jeg følte hvordan mine krefter vokste mens jeg løp. Jeg nådde Døden igjen, jeg så inn i hans ansikt, jeg så det elskede legeme som han bar under sin knokkelarm. Så gikk jeg til kamp. Den varte i månedsvis. Jeg var i ryggtak med Døden, jeg bendte ham, jeg brakk ham i marken, uthans grep vristet jeg det elskede legeme og pustet livets ånde i det. I mine bøker lever de, de som jeg en gang elsket.
Cormac McCarthy sitater , sitater Cormac McCarthy, sitater om Cormac McCarthy
neste