Finn Skårderud sitater
Her kan du finne og laste ned sitater Finn Skårderud
Finn Skårderud Sitater, tanker, aforismer, ordtak, uttrykk
#4229 Finn Skårderud
Fattig kan det føles å lengte tilbake til det som var, for så har man jo tapt, på et vis, men den som aldri fikk oppleve noe å lengte tilbake til er kanskje enda mer fattig?
#5183 Finn Skårderud
Jeg hatet møter. Jeg hatet de poengløse diskusjonene, den blasse forutsigbare humoren, de uendelige digresjonene som ble forlenget ut i uendeligheten, og den vanvittige trangen til å ta opp hver minste ting under punktet "eventuelt".
#8447 Finn Skårderud
Den vanlige skikken var at når natten nærmet seg, skulle bruden og brudgommen føres til sengekammer, der brudesengen var gjort klar. Der skulle de legge seg sammen, mens bryllupsgjestene sto rundt senga med lys i hendene og overbrakte dem en drikk som de drakk sammen. Men Ingeborg var for ung for dette, kong Håkon tillot ikke at ekteskapet ble fullbyrdet. Hun ble ikke regnet som voksen før hun fylte tolv, om et halvt år.
#9131 Finn Skårderud
En litten låt ôm vårn. Ja vårn, ja, ja vårn, ja, tjong fadeladeli, dä ä e fina ti! Da stecker sä ur jola, å guschelöv för sola, ho ä så gla å bli!
#17006 Finn Skårderud
Med et tørkle langt nede i pannen og et krusifiks like stort som en revolver minnet hun om en nonne.
#17040 Finn Skårderud
Så dere den Texas-gutten og den jenta gikksted ut i mørket? Å, Gud. Jeg skulde ønske det var mig som gikk med Texas-gutten. Månen er snart oppe. Jeg så faren til den pika reiste sig for å stoppe dem, og så gjorde han det ikke. Han forstod. Kunde like godt holdt høsten tilbake, og kunde like gjerne prøvd å stoppe sevjen i trærne. Og månen kommer snart op.
#21673 Finn Skårderud
Hva var det som fikk cellene mine til å dirre det lille ubehagelige dirret ekstra, som fikk meg til å tenke at jeg når som helst kom til å segne om? Hva var det denne nye skjelvinga i meg ville?
#29563 Finn Skårderud
Hvor hun enn ser hen i det lille stuende fulle lokalet, hvor luften står stindpudder, støv, tobakk og den egne lukt som er i gamle teatre, sitter mennesker to og to. Da hun plutselig får øie på en kvinne som ser ut til å sitte alene nogen plasser lenger frem, er det som om all kvinnelig ensomhet veldet inn over henne. Den tilbakeholdne, litt avvisende damen uten følge, hun, som møtesingen, når hun gårtoget eller på land, som ser sig søkende rundt efter et bud, når andre omringesglade ventende --- hun, som i kupèen eller spovognen ikke kan få sine øine fra det pludrende og leende barnet på en fremmed mors fang, som bøier sig og klapper dyret på veien, fordi hennes hender aldri får kjærtegne, er urolige efter forgjeves søken efter noget å slutte sig om -- å, Alberte kjenner henne nu, vet hvem hun er, skjelner henne uten vanskelighet ut fra de andre. Før så hun henne aldri.
#31498 Finn Skårderud
eg vil flyga gjennom nattestille til opne solkvite strender i yrande ljos
#31499 Finn Skårderud
eg vil storma mot havsus og bylgje kasta meg ut i kaskadarendelaust vatn
#31500 Finn Skårderud
eg vil bringa ein jublande bodskap kjend ifrå tusenårs soge nyfødd i natt
#31551 Finn Skårderud
Our lives mighta been much different if wed had our way instead of God having His way.
#31552 Finn Skårderud
Da såg han kor små vanskane hans i grunnen var, jamført med dei veldige stormar som Bibelens kvinner og menn måtte halde ut. Og var det ikkje som om han steig inn i eit landskap, der han var saman med desse menneska, dei var som han sjølv ikkje fullkomne, dei snubla og dei fall, men så vart dei reist opp igjen til ny velsigning! Og da måtte han vona og tru at det same kunne skje han sjølv!
#31654 Finn Skårderud
..og verda skal stå til den eine drep den andre, eit drap som vil komme i ei tid då bror drep bror, då alle frendskapsband brest, ei vargtid då verger vil vike og gudeborn svike.
#31655 Finn Skårderud
"Han går ut med strømmen," sa Mr. Peggotty til mig bak sin hånd. Mine øine dugget, og det samme gjorde Mr. Peggottys; men jeg gjentok hviskende: "Med strømmen?" "Folk dør ikke ved kysten, undtagen når vannet er på det nærmeste utfjæret. De kan ikke komme til verden før det flør - ikke skikkelig komme til verden før ved flo sjø. Han går ut med strømmen. Vi har fjære sjø halvfire, slakt vanne en halv time. Hvis han lever til strømmen skifter, kommer han til å holde det gående til over flo tid og gå ut med næste tid."
#31656 Finn Skårderud
Det kjem eit brev, Og eg vart glad. Ei bølgjesorg ber meg mot høgdi.
Finn Skårderud sitater , sitater Finn Skårderud, sitater om Finn Skårderud
neste