Geir Lippestad sitater
Her kan du finne og laste ned sitater Geir Lippestad
Geir Lippestad Sitater, tanker, aforismer, ordtak, uttrykk
#534 Geir Lippestad
Det er høst i hagen, og far henger etter armene i bjerka og svinger i vinden. Løvet fyker rundt ham. Far venter. Han ser nedover veien der skolebarna kom ruslende med tunge sekker etter skoletid. Ingen skolebarn å se. Ikke nå lenger.
#535 Geir Lippestad
When the type is poorly chosen, what the words say linguistically and what the letters imply visually are disharmonious, dishonest, out of tune.
#536 Geir Lippestad
Letterforms have tone, timbre, character, just as words and sentences do. The moment a text and a typeface are chosen, two streams of thought, two rhythmical systems, two sets of habits, or if you like, two personalities, intersect.
#8624 Geir Lippestad
Det var noe tiltalende ved denne kvinnen. Hun var likefrem på en slik måte at man ikke tapte ansikt. Man ble sett, ikke iakttatt, og Lydia fikk for seg at det lå en viktig distinksjon der.
#14580 Geir Lippestad
Ja, ja; vi er flinke, vi menneskebørn. Vore nødvendigheder og inskrænketheder digter vi om til dyder og er kry af dem. Som vi omgjør vor slægtsopholdelsesdrift til «kjærlighed», således blir den brutale omstændighed, at vi er vanedyr legemlig-åndeligt bundne til et bestemt milieu, omfantasert til en poetisk illusjon som «fædrelandskjærlighed».
#14581 Geir Lippestad
Det dødelige regnet over London var det samme som hadde falt over Nybergsund og Molde. Men der han en gang måtte finne tilflukt under hjemlandets furukroner og bjerkeløv, kunne Haakon VII nå søke ly under verdensimperiets takhvelvinger i Buckingham Palace
#14582 Geir Lippestad
det finst to typar menneske. Dei som fortel vitsar, og dei som har humor.
#15353 Geir Lippestad
No one is so thoroughly superstitious as the godless man. The Christian is composed by the belief of a wise, all-ruling Father, whose presence fills the void unknown with light and order; but to the man who has dethroned God, the spirit-land is, indeed, in the words of the Hebrew poet, "a land of darkness and the shadow of death," without any order, where the light is as darkness. Life and death to him are haunted grounds, filled with goblin forms of vague and shadowy dread.
#15354 Geir Lippestad
“Jósefów,” sa eg. “13. juli 1942. Elddåpen.” Den gamle forstod framleis ikkje. Ville ikkje forstå. Ville ikkje at den gode dagen skulle bli øydelagd. Klamra seg til den skjøre lykka. Eit ordna og føreseieleg liv. Pensjon. To rom og kjøkken. Balkong. Fem minutt til mjølkebutikken. Nok til mat, kjøtpålegg i helgene. Fem minutt til busshaldeplassen. Kvar laurdag på kneipa. Annankvar sundag til dottera, annankvar sundag til sonen. Og stundene han levde for: føremiddagene med veslejenta. Barnebarnet. Barnearmane rundt halsen. Barnekinnet mot hans eige gammalmannskinn. Meining. Og framfor alt orden, Orden, ORDEN. Alltid gjera dei rette tinga for å halde tankane borte. Han grudde for nettene. Då kom dei forferdelege draumane. “Jósefów,” tok eg opp att. “Eg skal hjelpe deg å hugse.”
#15355 Geir Lippestad
På egen hånd - Hva om vi får fisk? - Da kutter vi bare snøret.
#15356 Geir Lippestad
Han fekk sitt litterære og nasjonale gjennombrot med det songspelet. Stykket var ein teatersensasjon, meiner Reidar Djupedal. Det var her dei blei sungne og og trykte første gongen, songar som “Her er det land, som hugar meg best”, “Du Sundagskveld”, “Dei vil alltid klaga og kyta”, “Dan tyngste Sorg og Møda”. Ervingen handlar om odelsguten Aamund. Han har vore ute i verda, meiner sjølv han har fått forstand på ting, og no vender han attende for å gjere krav på Flåvika, finaste garden i bygda. Stykket var ifølgje kulturforskaren Jostein Gripsrud tidstypisk på fleire måtar. Det handla om overgangen frå det tradisjonsbundne jordbrukssamfunnet til det moderne samfunnet, blei skriveein forfattar som sjølv var ein deldenne moderniseringa, stykket blei altså til i denne overgangen, og det var skrive på eit språk som uttrykte moderniseringa. Ervingen var ein vaudeville, eit satirisk songspel. Denne spelforma var blitt utvikla i Frankrike på 1600-talet og var no svært populær i Danmark. Då Aasen skriv stykket, hadde han sett godt over 200 teaterstykke. Ideen var hans eigen, men våren 1852 hadde han sett “Emigranten og hans Datter”franske Jules Sandeau, og deifrå lånte han eitt og hitt. Historia var langt på veg den same, men songane var Aasens eigne. “De maa aldrig indbilde Dem”, sa Henrik Ibsen til han, “at De kan regne ud på forhaand, hva der vil komme til at gjøre lykke hos det store publikum.” Songane blei raskt folkekjære, og det blei dei verande også etter at Symra-songane var komne.
#15357 Geir Lippestad
De svensk-amerikanere som i min alder vender tilbake for å finne igjen sin barndoms bygd, blir offer for et selvbedrag. Til det landet finnes ingen tilbakevending for noe menneske. Jeg kan komme tilbake i utvortes forstand, til jordene, husene , trærne, vannene, havnehagene, Jeg kan vende tilbake til tingene, men aldri til det rom der barnets sjel holdt til huse. Det finnes ingen tilbakekomst til oppvekstens verden, som er blitt drømmer og minner, og som må forbli drømmer og minner: Her står jeg avvist utenfor en dør som for alltid er stengt . Etter mer enn førti års bosetting i de forente stater er jeg blitt en fremmed i det land hvor jeg er født og vokst opp. Far og mor er døde, alle søskene mine er døde. Ennå lever noenslektningene mine og noen jevnaldrende fra oppveksten, men hos dem er jeg nærmest glemt. Jeg er bare et navn somk en nevner med tillegget: Han dro til Amerika.
#15358 Geir Lippestad
Laguna , som byen vår kalles i daglig tale , har en god beliggenhet mellom havet og fjellene. Havet svalner luften som vi ånder inn, fjellene verner oss mot ørkenvindene. Havet befinner seg i evig bevegelse, fjellene i evig hvile.
#15359 Geir Lippestad
I escaped onto the wall, a painted ghost trapped in a jar. I stood back to look at it and I knew the sad thing wasnt that the ghost was running out of air. The sad thing was that he had enough air in that small space to last him a lifetime. What were you thinking, little ghost? Letting yourself get trapped like that?
#15360 Geir Lippestad
Hun visste at alle mennesker hadde behov for å finne en mening i katastrofen, uansett hvor gamle de var. Ellers kom sjelen til å flykte i frustrasjon over å måtte holde hus blant knuste speil.
#15361 Geir Lippestad
For det må vi vel alle være enige om, at vi kan blåseen mann eller rose ham, misunne ham, latterliggjøre ham, regne ham som et redskap vi kan nyttiggjøre oss, forelske oss i ham, i hvert fall betrakte ham som fremtidig ektemann, og allikevel ikke vite særlig mye om ham.
#15362 Geir Lippestad
Til slutt gikk hun rundt skrivebordet og stilte seg bak ham. "Hva er ... Hva er det du gjør?" "Jeg ser på hodet ditt." "Hvorfor det?" "Jeg ser på bakhodet ditt. For jeg merker at du har en baktanke."
#15363 Geir Lippestad
Det handler ganske enkelt om å være tilstede hele tiden. En pause, og du kommer på etterskudd i politikken.
#15364 Geir Lippestad
Forbidden to remember, terrified to forget; it was a hard line to walk.
#15365 Geir Lippestad
Hallvard kommer gående over tunet idet jeg reiser meg for å gå inn. Han er tynnere enn før, gråere, litt mer bøyd i ryggen, som om Tarjeis død har satt seg et sted litt nedenfor nakken og tvinger ham fremover.
Geir Lippestad sitater , sitater Geir Lippestad, sitater om Geir Lippestad
neste