Åsta Holth sitater
Her kan du finne og laste ned sitater Åsta Holth
Åsta Holth Sitater, tanker, aforismer, ordtak, uttrykk
#37 Åsta Holth
Autoriteten påstår om seg selv at den er sann. Retten påstår at den er rettferdig. Makten sier om seg selv at den er friheten, fordi friheten består i å innse nødvendigheten, som er å bøye seg for makten.
#38 Åsta Holth
The other one he loved like a slave, like a crazed and like a beggar. Why? Ask the dust on the road and the falling leaves, ask the mysterious God of life; for no one knows such things. She gave him nothing, no nothing did she give him and yet he thanked her. She said: Give me your peace and your reason! And he was only sorry she did not ask for his life.
#104 Åsta Holth
“One must visit a wise man from time to time to discover what one already knows.”
#44530 Åsta Holth
Men dagen etter da han trådte inn i likhuset , fikk han et voldsomt sjokk. Rett imot ham lå Camille på ryggen på enstenflisene og stirret på ham med halvt åpne øine. Morderen nærmet seg langsomt glassruten, drevet dit mot sin vilje og kunne ikke løsrive sine øine fra offeret sitt. Han hadde det ikke noe særlig vondt, han følte bare en sterk innvendig kulde og at noen lette frysninger løp nedover ryggen hans. Han hadde trodd, at han skulle ha skjelvet mere. Han ble stående uten å røre seg i flere minuttter hensunken i en ubevisst beskuelsedet billede han hadde foran seg med alle de fryktelige linjene og de skitne fargene. Camille var motbydelig å se på. Han hadde ligget fjorten dager i vannet. Ansiktet hans så ennå ganske fast ut. Trekkene var bevart, det var bare huden som hadde fått en gullig skitten farge. det magre benete, lett oppsvulmede hodet virket karikaturmessig. håret var klistret fast til tinningene, øielokkene var trukket opp og blottet de brustne øienstenene, de sønderbitte forvridde lebene så ut som de smilte hånlig, og littden sorte tungen stakk frem mellom de hvite tennene. Kroppen lignet en dynge kjøtt i oppløsning, han måtte ha lidt forferdelig. Man kunne merke , at armene ikke satt fast lenger, skulderbladene stakk frem gjennom skinnet. På det grønnlige brystet tegnet ribbene seg som sorte bånd. Hele overkroppen var gått i forråtnelse. Benene var fastere, men føttene holdt på å falle av.
Åsta Holth sitater , sitater Åsta Holth, sitater om Åsta Holth