Øystein Lønn sitat

"Aldri er tankene så luftige som når jeg våkner langsomt i en seng jeg ikke trenger å stå opp fra, for da tenker jeg på et havtrær, på trestammer som det må et menneske til - eller en vill storm - for å få overende, som alle peker i samme retning, som om de har fått ordre om det, som soldater, eller gjerdestolper, og vinden som er skogens stemme, sammen med frostknakingen og fuglesangen, insektsurret og regnet, mens snøen ikke sier stort, men det er lydenkjettinger jeg hører idet jeg igjen står foran den veldige døra og ikke kan finne navnet mitt - jafsende jernbelter og motorbrøl, løpende støvler og rop, mens huset og senga skjelver og hiver på seg som en kaffekopp i en tom løpsk høyvogn."

vše Øystein Lønn citáty, Sitater om motet, øvre 10 mot více